Hørsel er en av de viktigste menneskelige sansene som fungerer for å kommunisere og advare kroppen. Gjennom hørselssansen kan du føle vibrasjonene kjent som lyd. Dette kalles hørselsprosessen som involverer delene av øret og hjernen. Forklaringen nedenfor vil diskutere hvordan hørselsprosessen foregår, fra mottak av lydbølger til å sende dem til hjernen.
Hva er delene av øret og deres funksjon i hørselsprosessen?
Før du diskuterer hørselsprosessen, må du kjenne til delene av øret og deres funksjon som hørselssansen. Her er forklaringen.
1. Ytre øre
Det ytre øret består av øregangen og øregangen. I prosessen med å høre er det ytre øret som har ansvaret for å sende lyd til trommehinnen (trommehinnen).
Øreflippen, også kjent som pinna, er laget av brusk dekket med hud. Pinna samler opp lyd og kanaliserer den inn i øregangen.
I mellomtiden er øregangen omtrent 4 cm lang og består av en ytre og en indre del. Utsiden er foret med hårete hud som inneholder kjertler for å danne ørevoks.
Hår vokser på utsiden av øregangen og fungerer som en beskytter og desinfeksjonsmiddel.
2. Mellomøre
Mellomøret er et luftfylt rom som er koblet til baksiden av nesen gjennom et langt, tynt rør kalt Eustachian-røret.
Mellomørerommet rommer tre bein som bærer lyd fra trommehinnen til innsiden av øret. Benet er navngitt malleus, incus, og stapes.
Den ytre veggen av mellomøret er trommehinnen, mens den indre veggen er sneglehuset (cochlea). Den øvre kanten av mellomøret danner beinet under hjernens midtlapp.
I mellomtiden dekker bunnen av mellomøret bunnen av den store venen som drenerer blod fra hodet.
3. Indre øre
Det indre øret er et kammer som består av en benete labyrint og en membranøs labyrint, den ene i den andre.
Den benete labyrinten har et hulrom fylt med sirkulære kanaler som er ansvarlige for balansefunksjonen.
Delene av øret som er nevnt ovenfor er relatert til hverandre. Disse delene kombineres i prosessen med å høre, slik at du kan forstå lyden eller lyden.
Hva er rekkefølgen på lytteprosessen?
Prosessen med å høre er prosessen med å konvertere lydvibrasjoner fra det ytre miljøet til handlingspotensialer.
Vibrerende gjenstander produserer lyd, og disse vibrasjonene påfører trykk på luften, kjent som lydbølger.
Øret ditt har evnen til å skille mellom ulike egenskaper ved lyd, som tonehøyde og lydstyrke, som refererer til frekvensen av lydbølger og oppfatningen av lydintensitet.
Lydfrekvensmålinger måles i hertz (Hz, sykluser per sekund). Det menneskelige øret kan oppdage frekvenser fra 1000-4000 hertz.
I mellomtiden kan babyens øre høre frekvenser i området mellom 20-20 000 Hz.
Lydintensiteten måles i desibel (dB). Rekkevidden for menneskelig hørsel på desibelskalaen er fra 0-13 dB. Alle nevnte eiendommer må gjennom en prosess for å komme inn i sentralsystemet.
Sitert fra National Institute on Deafness and Other Communication Disorders (NIDCD), her er rekkefølgen på lytteprosessen du trenger å vite.
- Lydbølger kommer inn i det ytre øret og går gjennom en smal passasje kalt øregangen, som fører til trommehinnen.
- Trommehinnen vibrerer fra innkommende lydbølger og overfører disse vibrasjonene til de tre små beinene i mellomøret.
- Knoklene i mellomøret forsterker eller øker lydvibrasjonene og sender dem til sneglehuset.
- Etter at vibrasjonen får væsken i sneglehuset til å vibrere, beveger lydbølger seg langs basilarmembranen. Hårceller, det vil si sanseceller plassert over basilarmembranen, kontrollerer lydbølger. Hårcellene nær den brede enden av sneglehuset oppdager deretter høye lyder, mens de som er nærmere midten oppdager lave lyder.
- Når hårcellene beveger seg, støter de små hårlignende komponentene (kjent som stereocilia) som sitter på toppen av hårcellene inn i strukturen og bøyer seg over dem. Dette får stereociliaene til å åpne seg. Deretter kommer kjemikaliet inn i cellen og lager et elektrisk signal.
- Hørselsnerven fører deretter disse signalene til sentralnervesystemet (hjernen) og konverterer dem til lyder vi gjenkjenner og forstår.
Hva er hjernefunksjonene knyttet til hørselsprosessen?
Når signaler fra hørselsnerven føres til hjernen, utfører hjernen sin funksjon ved å støtte dine behov.
Sitert fra Verdens helseorganisasjon, her er ulike hjernefunksjoner knyttet til hørselsprosessen.
1. Blokker uønskede lyder
Denne evnen til hjernen gjør at du kan høre og kommunisere tydelig i et overfylt og støyende rom.
Dette er også kjent som cocktailparty-effekten eller cocktailpartyeffekter.
Når du blir eldre, vil din evne til å høre i et overfylt rom reduseres.
Denne evnen vil forverres når du har hørselstap eller en øresykdom som påvirker hørselen.
2. Bestem plasseringen av lydkilden
Etter at hørselsprosessen har funnet sted, kan hjernen få deg til å finne kilden til lyden ganske nøyaktig.
For eksempel vet du hvor lyden kommer fra, du vet hvor du skal henvende deg for å se etter en høyttaler, og du vet hvor du skal lete etter fly eller fugler.
Det er spesielle nerver som håndterer dette i sentralnervesystemet.
3. Bestem lyden av og på
Hørselssansen din har en advarselsfunksjon for alle typer signaler. Det er hjerneceller som kun reagerer på lydinitiering, mens andre hjerneceller kun reagerer på lydendringer for å bli inaktive.
For eksempel, når noen slår på klimaanlegget, vil du legge merke til det. På samme måte når verktøyet er slått av.
4. Samspill av lydstimuli med andre deler av hjernen
Lydstimulering produserer interaksjoner med andre deler av hjernen for å gi en passende respons.
Det er derfor, hvis du hører en brannalarm, vil kroppen din automatisk reagere, noe som fører til flukt, hjertebank og beredskap til å bevege seg umiddelbart.
Et annet eksempel er en mor som føler seg mer våken når hun hører babyen sin gråte, enn andre mennesker.
Visse lyder kan fremkalle sinne, glede eller noe annet. Kort sagt, følelsene som følge av hørselsprosessen blander seg med kroppens mekanismer og blir en enkelt enhet.