Bloddonasjon er en medisinsk prosedyre som lar deg gi blod til de som trenger det. Mange som har prøvd en gang, blir deretter avhengige og gjør dette til en rutinemessig aktivitet. Hvis du vil prøve det, sørg for at kroppen din er i topp stand og har oppfylt kravene for bloddonasjon. Sjekk ut diverse om bloddonasjon nedenfor.
Hva er bloddonasjon?
Sitert fra Mayo Clinic, er bloddonasjon en frivillig prosedyre som kan bidra til å redde andres liv. Blod fra hver donor vil bli samlet gjennom en steril engangsnål, og deretter lagret i en steril blodpose.
American Association of Blood Banks uttaler at vanligvis, når du donerer, vil omtrent 500 ml av blodet ditt bli tappet. Dette er omtrent 8 % av ditt totale blodvolum.
Denne prosedyren kan gjøres ved å donere fullblod eller visse blodkomponenter, for eksempel blodplater eller plasma. Mengden som gis i denne spesielle blodkomponent-bloddonasjonsprosedyren vil avhenge av din høyde, vekt og antall blodplater.
Bloddonasjon i Indonesia er regulert av regjeringens forskrift nr. 2/2011 om bloddonasjonstjenester regulert av det indonesiske Røde Kors (PMI) som et sosialt og humanitært mål.
Denne prosedyren under PMI-tilsyn er også garantert av lov nr. 36/2009 om helse, at regjeringen har ansvar for å gjennomføre blodgivningstjenester som er trygge, lett tilgjengelige og i samsvar med samfunnets behov.
Hvem kan gi blod?
Ikke alle har lov til å gjøre denne prosedyren. Vilkårene du må oppfylle hvis du ønsker å donere blod inkluderer:
- 17-65 år kan gi blod
- Bestod en helsesjekk før jeg ga blod
- Ha en kroppsvekt på ikke mindre enn 45 kilo og vær sunn, både fysisk og mentalt
- Blodtrykket ditt bør være mellom 100-170 (systolisk) og 70-100 (diastolisk)
- Blodhemoglobinnivået på undersøkelsestidspunktet bør være mellom 12,5 g % – 17 g %
Hva er helsefordelene ved å donere blod?
Prosedyren med å gi blod er ikke bare gunstig for andre mennesker, men også for deg som giver. Følgende er fordelene med bloddonasjon for helsen din:
- Forbedre hjertehelsen din. Denne prosedyren på regelmessig basis kan redusere viskositeten til blodet ditt, som er en risikofaktor for hjertesykdom. Å donere blod kan også redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
- Reduser risikoen for kreft. Bloddonasjon kan også redusere risikoen for kreft, som leverkreft, lungekreft, tykktarmskreft og halskreft.
- Brenn kalorier. Ved å donere omtrent 500 ml av blodet ditt, forbrenner du faktisk omtrent 650 kalorier.
Hva skal jeg gjøre før denne prosedyren?
Det er flere ting du må være oppmerksom på før du utfører denne prosedyren, nemlig:
- Tilstrekkelig inntak av næringsstoffer og væsker kroppen din med mat og drikke rik på jern, som rødt kjøtt, kylling, fisk, meieriprodukter, nøtter og frø, og spinat.
- Unngå fet mat, som f.eks hurtigmat eller iskrem, som kan lure blodprøvesvar.
- Unngå også alkoholforbruk før D-dagen for bloddonasjon.
- Sørg for at du får nok søvn natten før du gjør denne prosedyren.
- Drikk rikelig med vann eller andre alkoholfrie drikker før du donerer.
- Bruk klær der ermene lett kan rulles opp til over albuene, eller bruk en T-skjorte den dagen du donerer blod for å gjøre det lettere.
Hvordan er blodgivningsprosessen?
Fra start til slutt vil blodgivningsprosessen ta omtrent en time. Imidlertid tar selve prosessen med å ta ditt eget blod faktisk bare rundt 8-10 minutter.
Generelt er trinnene i bloddonasjonsprosessen:
1. Registrering
Du vil bli bedt om å vise et identitetskort (KTP/SIM/Pass) og et giverkort (hvis du har) og fylle ut et registreringsskjema angående din identitet, inkludert et giveridentifikasjonsnummer (hvis du er en vanlig giver).
2. Helsesjekk
Tjenestebetjenten vil intervjue deg om din sykehistorie og sykdom. På dette stadiet vil blodtrykket, hemoglobinnivået, kroppstemperaturen og pulsen bli målt.
3. Doner
Bloddonasjon utføres i sittende eller liggende stilling, og utføres av utdannet helsepersonell. En steril nål vil bli satt inn i huden på innsiden av albuen i 8-10 minutter mens ca. 500 ml blod og flere rør med blodprøver samles inn. Etter det vil betjenten dekke injeksjonsområdet med en bandasje.
4. Hvil
Du vil få tid til å restituere deg ved å nyte maten og drikken fra arrangørene for å lade opp etter å ha mistet mye væskevolum.
Et lite antall mennesker kan føle bivirkninger av bloddonasjon i form av svimmelhet eller magesmerter. Men generelt vil du fortsatt føle deg bra og være i stand til å gjenoppta aktivitetene dine umiddelbart.
Du kan også oppleve blåmerker på injeksjonsstedet. Svært sjelden opplever donorer tap av bevissthet, nerveskade eller arteriell skade.
Hva skal jeg gjøre etter giveren?
Etter å ha donert blod, anbefales det å sitte en stund mens du drikker vann eller spiser et lite måltid. Etter det kan du reise deg sakte for å være sikker på at du ikke blir svimmel.
Noen ting du må være oppmerksom på etter å ha donert, inkluderer:
- Begrens din fysiske aktivitet i minst 5 timer etter donor, ikke gjør noen anstrengende aktivitet den dagen.
- Fjern plasteret minst 4-5 timer etter at blodgivningen er fullført.
- Bør ikke stå lenge i direkte sollys og ikke drikke varme drikker.
- Hvis du røyker, er det best å ikke røyke i to timer etter at du har gitt blod.
- Hvis du drikker alkohol, er det best å ikke drikke alkohol før 24 timer etter donasjonen.
- Drikk rikelig med væske for å erstatte tapte kroppsvæsker, drikk i det minste mer enn 4 glass vann dagen du donerer.
- Spis mat som inneholder:
- høyt jern, som magert rødt kjøtt, spinat, fisk, kylling og bønner.
- Vitamin C , som appelsiner, kiwi og guava.
- Folsyre, slik som appelsiner, grønne grønnsaker, frokostblandinger og ris.
- Riboflavin (vitamin B2), som egg, yoghurt, grønne grønnsaker og nøtter.
- Vitamin B6, som poteter, bananer, rødt kjøtt, fisk, egg, spinat og bønner.
Kroppen bruker flere uker på å kunne erstatte de røde blodcellene som går tapt etter en donor. På dette tidspunktet bør du passe på matinntaket slik at nye, sunnere røde blodlegemer raskt dannes.
Gå til legen umiddelbart hvis...
Hvis du føler ting som følgende, bør du umiddelbart kontakte det indonesiske Røde Kors (PMI) hvor du donerte blod eller legen din.
- Fortsett å føle deg kvalm eller svimmel etter å ha hvilet, spist og drukket.
- Det er en klump, det oppstår blødninger eller smerter på injeksjonsstedet når du fjerner plasteret.
- Føler smerte eller prikking under armen, som kan stråle ut til fingrene.
- Bli syk med forkjølelses- eller influensasymptomer, som feber, hodepine eller sår hals, innen fire dager etter denne prosedyren.