Shopaholic: Psykisk lidelse eller bare en hobby? •

Shopaholics er folk som presser seg selv til å handle og kan føle at de ikke har kontroll over oppførselen deres. Med andre ord kan vi kalle en shopaholic som lider av shoppingavhengighet.

Ulike typer shopaholic

Ifølge psykolog Terrence Shulman består shopaholics av ​​ulike typer atferd, nemlig:

  • tvangskjøpere (shopping for å unngå følelser)
  • trofékjøpere (finne det perfekte tilbehøret til klær, osv., selv om det er avanserte varer)
  • bildekjøpere (kjøper dyre biler og andre gjenstander som er synlige for andre)
  • rabattkjøpere (kjøp varer som ikke er nødvendig bare fordi de kutter prisene eller kan også kalles rabattjegere)
  • medavhengige kjøpere (kjøp kun for å bli elsket og likt av en partner eller annen person)
  • bulimikjøpere (kjøp og returner, kjøp igjen og returner igjen, ligner på bulimi)
  • samlerkjøpere (må kjøpe et komplett sett med gjenstander eller kjøpe de samme klærne i forskjellige farger).

Hvis vi tenker oss nøye om, er shopaholic ikke lenger en hobby, men det kan defineres som en psykisk lidelse. La oss derfor se nærmere på shopaholics nedenfor!

Hva får en person til å bli en shopaholic?

Ifølge Ruth Engs, professor i anvendt helsevitenskap ved Indiana University, blir noen mennesker shopaholics fordi de i utgangspunktet er fornøyd med hvordan hjernen deres føles når de handler. Ved å handle frigjør hjernen deres endorfiner (lysthormoner) og dopamin (lysthormoner), og over tid blir disse følelsene svært vanedannende. Engs hevder at 10-15 % av befolkningen sannsynligvis har opplevd det.

Tankegangen til en shopaholic

I følge Mark Banschick M.D., kan en alkoholiker gi opp brennevin, en gambler kan slutte å satse, men en shopaholic føler behov for å handle. Det er dette som gjør shopaholic eller oniomani kalt en psykisk lidelse som kan skade en person.

Som rapportert av verywell.com, her er noen ting som er i tankene til en ekte shopaholic:

1. Shopaholic vil fortsette å prøve å bli likt av andre

Ifølge forskning har shopaholics vanligvis en mer behagelig personlighet enn ikke-shopaholic forskningsfag, noe som betyr at de er snille, sympatiske og ikke frekke mot andre. Fordi de ofte er ensomme og isolerte, gir shoppingopplevelsen shopaholics å samhandle positivt med selgere og håper at hvis de kjøper noe, vil de forbedre forholdet til andre.

2. Shopaholics har lav selvtillit

Lav selvtillit er en av de vanligste egenskapene som finnes i studier av shopaholic personlighet. I følge shopaholics er shopping en måte å øke selvtilliten på, spesielt hvis ønsket objekt er relatert til bildet (bilde) som kjøperen ønsker å ha. Men lav selvtillit kan også være en konsekvens av å være en shopaholic, spesielt mengden gjeld du har som kan øke følelsen av utilstrekkelighet og verdiløshet.

3. Shopaholic har følelsesmessige problemer

Shopaholics har en tendens til å ha følelsesmessig ustabilitet eller humørsvingninger. Forskning har også funnet at shopaholics også ofte lider av angst og depresjon. Shopping brukes ofte av dem til å reparere humør, men bare midlertidig.

4. Shopaholics har problemer med å kontrollere impulser

Impuls er noe naturlig, som plutselig ber deg om å gjøre noe slik at du føler behov for å handle. De fleste synes det er ganske lett å kontrollere impulsene sine fordi de har lært å gjøre det i barndommen. På den annen side har shopaholics overdrevne og ukontrollerbare impulser til å handle.

5. Shopaholic unner alltid fantasi

Shopaholic evne til å fantasere er vanligvis sterkere enn andre mennesker. Det er flere måter fantasier forsterker tendensen til å kjøpe for mye på, det vil si at shoppere kan fantasere om spenningen ved å handle mens de driver med andre aktiviteter. De kan forestille seg alle de positive effektene av å kjøpe det ønskede objektet, og de kan flykte inn i en fantasiverden fra livets harde realiteter.

6. Shopaholics har en tendens til å være materialistiske

Forskning viser at shopaholics er mer materialistiske enn andre shoppere, men de viser en komplisert kjærlighet til eiendeler. Overraskende nok har de absolutt ingen interesse i å eie tingene de kjøper, og de har mindre driv etter materielle eiendeler enn andre mennesker. Det forklarer hvorfor shoppere har en tendens til å kjøpe ting de ikke trenger.

Så, hva viser at de er mer materialistiske enn andre? Det er to andre dimensjoner av materialisme, nemlig misunnelse og uvennlighet, og dette er svakheten til shopaholics. De er mye mer misunnelige og mindre sjenerøse enn andre mennesker. Det som er overraskende er at shopaholics gir det de kjøper til andre mennesker bare for å "kjøpe" kjærlighet og øke sosial status, ikke som en generøsitetshandling.

De kort- og langsiktige effektene av shopaholics

1. Kortsiktig effekt

Den kortsiktige effekten som shopaholics opplever er at de vil føle seg positive. I mange tilfeller kan de føle seg glade når de er ferdige med å handle, men den følelsen er noen ganger blandet med angst eller skyldfølelse, som er det som driver dem til å handle igjen.

2. Langtidseffekt

De langsiktige effektene som shopaholics opplever kan variere. Shopaholics har en tendens til å møte økonomiske problemer, og mange av dem er overveldet av gjeld. I noen tilfeller kan de bare bruke kredittkort til de når maksimumsgrensen, men i andre tilfeller kan de utsette betalingen av boliglån og bedriftskredittkort.

Hvis du blir en shopaholic, vil dine personlige forhold også lide. Du kan ende opp med å bli skilt eller distansert fra din familie, slektninger og andre kjære.

LES OGSÅ:

  • Fordeler med selvsnakk for mental helse
  • 5 helsesykdommer forårsaket av et knust hjerte
  • Ikke bare humørsyk: humørsvingninger kan være et symptom på psykisk lidelse